Abrac Barnehjem

Naa er vi endelig paa barnehjemmet(har vart her nesten to dogn allerede da). Det er veldig rart og spesielt og endelig vaere paa det barnehjemmet og moote de ungene som vi har samlet inn penger til, laert om, sett bilder av og gjort en innsats for et helt aar!

Da vi kom hit ble vi tatt godt i mot! De er litt sjenerte i starten, men saa brytes barrieren, og de looper mot oss, klemmer oss og holder rundt oss. De minste vil sitte i fanget, de elsker og kamme og flette haaret vort, og de liker aa vaere sammen med oss.

Vi fikk hver var madrass, og da dem utover i oppholsrommet utenfor rommene til guttene. guttene har 3 soverom i et hus litt lenger ned i bakken. Der har de to dusjer og 4 do(som vi alle deler paa naa, her sprenges barrierer for vaar del). Vi laa hulter til bulter paa madrassene, provde aa gjore oss forstaatt, og snakke sammen saa godt som vi klarte. De var selvfoolgelig oppslukt i vaare ting, og ville see paa det vi hadde med oss. De elsker saaklart mobilene vaare, og elsker aa spille musikk paa iPodene.

Byttet data, så nå sitter jeg på Geir sin. Veldig rart. Er ikke vant med de norske bokstavene, så jeg skriver aa, oo og ae hele tiden..

Nå har vi akkurat spist lunsj; ris, to kyllingvinger på hver, bønner, salat og rødbetter. Jeg tror dette er en bra lunjs i forhold til det de får til vanlig. Vi får et fint rundstykke med ost og skinke til frokost og kvelds. Jeg tror det også er ganske bra. De får 4 måltier om dagen på barnehjemmet. De er vanligvis på skolen, men fordi det er karneval har de fri.

Den kvelden vi kom, var alle veldig gira på en dusj, vaske klær og bare legge seg. Vi fikk levere inn alt vi ville vaske, og fikk det tilbake i dag. Veldig snilt. Det er ikke låser og sånn på dusjene eller doene, så vi må hele tiden holde vakt for hverandre. Det er ikke mye varmtvann heller, så vi endte opp med å dusje 3 stk i en dusj. Som sagt, vi sprenger grenser. Vi deler også 4 doer med nesten 20 gutter... det er også banebrytende. De fleste sov som en stein den natta, etter en natt på gulvet på togstasjonen, og en i buss.

Neste dag fikk to maaltider foor vi dro med minibussen til en slum utenfor Sao Paulo. Ingen vet hvor stor byen er, men den er en av verdens største. Vi besøkte tre forskjellige familier. Den første bodde i et "hus" med tre rom. Et kjøkken, men kjøleskap og komfyr. En stue, og et annet rom. Det var så varmt der inne at jeg ikke hadde sjans til å gå inn. Luktet også sterk mat. Måtte bare rygge ut for ikke å brekke meg. Når jeg sto der ute kom de skjønneste ungene ut. Jeg tror hun hadde 11? helt utrolig. Den ene jenta, på kanksje 5 år, kom bort og hold meg i hånden, før hun ga meg en klem. Jeg lette febrilsk gjennom veska mi etter noe jeg kunne gi henne. Fant bare en energibar. Hun hadde også de skjønneste brødrene, som elsket å pose foran kamera. De fikk prøve å ta bilde med mitt, det var stort.

Besøkte også huset til moren til 4 av barna på barnehjemmet. Barna som kommer til barnehjemmet er heldige. Det er utrolig å se det livet de kommer fra, den tilstanden. Vi tok oss selv i å si "her var det jo fint!". Vi hadde sett værre ting, og mente dette var okei. Hadde vi selv fått beskjed om å bo der mer enn en dag, hadde jeg nok brutt sammen.

Vi dro til en butikk, hvor jeg i ettertid fant ut at jeg viste godt hvem hun bak kassa var. Hun har vi lært mye om, og grått mye av. Vi kjøpte ris, olje, bønner, tomatsaus og pasta, og gav ut til familiene vi hadde møtt. Det var det minste vi kunne gjøre.

Etter det dro vi til et STORT kjøpesenter. Det er kontraster det... Vi shoppet mye! Å komme tilbake til barnehjemmet med en pose full av klær, og en regning på 300 rise(?), er noe av det kvalmeste jeg har gjort. Fyvære. De ville gjerne se klærne vi hadde kjøpt, og vi viste motvillig fram. De elsket dem... Jeg skal legge igjen så mye jeg kan av de klærne jeg har med meg fra norge. Jeg kan bare kjøpe meg noe nytt, senere. Utslitt etter en lang dag søkte vi litt ly hos Geir, disse ungene går aldri tom for engergi, og begynte putekrig mitt i leggetiden:)

Jeg, Adele og Karoline tok oss en pause og spiste frozen yoghurt. Det var nesten helt stille mens vi spiste. Det var så godt, og det er mye å tenke på og ta innover seg. A og K svevde forsåvidt på en rosa sky, de hadde spist sushi til middag:))

Vi fikk sove lenge i dag, det var deilig. Vi sov til 11. Det er godt etter å ha stått opp kl. 6 hver dag i 3 uker! I dag skal vi.. nå fikk jeg hjerneteppe. Jo, vi skal gå ned til forstaden barnehjemmet ligger i, og se litt på den. Så reiser vi inn til Sao Paulo, og spiser middag der. Så skal vi ut å lete etter gatebarn i kveld. Unger som lever på gata, uten foreldre, hus, mat eller vann. De lever kanskje på en papplate, om de er heldige... Jeg synes det er vanskelig, for jeg klarer ikke ta den innover meg. Kommer vel en dag hvor jeg bryter sammen. Karoline sliter også med dårlig sanvittighet, hun gir fra seg alt hun har til de bedende øynene. Men vi kan ikke gjøre det heller. Det er vanskelig.

I morgen kommer en dag vi har ventet på lenge. Vi skal vokse leggene ++ Vi ser ikke ut... Det er jammen på tide! Vi skal også få pedikyr og manikyr. Kontraster kontraster. På torsdag skal vi dra med ungene på barnehjemmet til en park med basseng! De gleder seg som bare det!! :) det gjør vi også!

På fredag, kl. 11, reiser vi med bussen til RIO DE JANERIO!!! Åh, som jeg gleder meg! Det er turens siste stoppested. Det er absurd. Vi kan ikke forstå det, noen av oss. Vi skal hjem om 8 dager. Nei, vi ER hjemme om nesten 8 dager... Reisen vår er snart over. Det er helt utrolig. De inntrykkene og opplevelsene vi sitter igjen med... Det kommer til å ta lang tid og ta innover seg, og komme over.

Nå skal jeg ut å leke med barna :)

- Synne